Observasjon
Kva er observasjon? Me observerer kvar dag. Me observerer utan og vere klar over det. Me observerer dei me pratar med, dei me ser på gata, læraren eller vener. Nokon observerer meir enn andre. Dei som skal imitere andre i væremåte eller snakkemåte observerer i lang tid for å skape seg eit grunnlag. Ved hjelp av observasjon kan ein skildra det ein ser i dagleglivet, ikkje kva ein trur ein ser eller det ein kunne tenkje seg å sjå. Det som kan vere vanskeleg med observasjon er at dine eigne haldningar lett kan lyse gjennom. Dersom du kjem opp i ein situasjon der du skal observera ein person du missliker, er det fort gjort at observasjonen får ein negativ undertone. Det er ikkje sikkert du gjer det bevisst, men likevel skjer det.
For at vi skal hugse kva vi har observert, er det viktig å notere. Å føre loggbok kan vere ein måte å gjer det på. Då kan ein få med dato og klokkeslett, alt etter kor nøyaktig ein skal vere. Dette er berre eit døme. Omgrepet loggbok kjem frå skipsfarten. Både elevar og lærarar kan skriva logg. Men kva skal vi bruke observasjon til i dagleglivet? Når ein pratar med andre, ser ein på ansiktsutrykk og kroppsspråket til den ein pratar med. Det er enkelt og sjå om ein person syntes det ein seier er keisamt eller interessant. Då observerer ein andre.
Me fekk ei oppgåva der me skulle gå ut i vrimlearealet og observere ein person eller ei gruppe i 30 minutt. Det var ein utfordring, for når ein får oppgåva på den måten blir det litt meir unaturleg. Eg valde og observera dei som jobba i kantina. Det var stort sett det sama det gjekk i for dei. Stå i kassen, lage mat og fylle på. Dersom ein skal gi ei tolking på det arbeidet vert det litt vanskeleg. Linjene mellom og tolke og å synse er hårfine.
Foventningane mine til observasjonspraksis er litt blanda. Eg gler meg til å møte elevane og sjå korleis dei fungerer i lag. Samstundes trur eg at det vert annleis å observere på ein uteskule (Gullingen). Dersom me skulle vore i eit klasserom, hadde eg fått eit større innblikk i korleis elevane oppfører seg faglig sett. På ein slik uteskule som me skal på vert det meir vekt på korleis elevane oppfører seg ute i naturen. Kva veit dei frå før? Og kva kan dei lære meg? Dette er noko eg gler meg til å finne ut av. Det er og eit anna krav til disiplin, så eg gler meg til å sjå korleis lærarane på Gullingen taklar dette.
Dersom me hadde hatt observasjon i klasserommet, hadde eg nok lagt meir vekt på korleis elevane oppfører seg der. Kven følgjer med, og kven syslar med andre ting. Det er etter mi meining enkelt å sjå på elevane kva dei tykkjer er vanskeleg, og kva dei tykkjer er lett. Kanskje eg kan bruke denne observajonen til å hjele dei som treng litt ekstra hjelp? Når ein står som lærar i klasserommet, er det ikkje alt ein får med seg. Det kan av og til være ein fordel å vere fleire, slik at ein kan observere elevane frå ulike vinklar. Samtale om desse observasjonane er viktig.
Alt i alt er observering eit veldig bra verktøy og bruke, så lenge ein brukar det rett!
______________________________________________
Svar til kommentar frå Bertin:
Eg meiner at dette kan vere eit viktig hjelpemiddel, men det er ingen forutsetning. Det kan være nokre situasjonar der det ikkje passar seg å notere kva som skjer, og kva ein observerer. Men i mange høve kan dette vere til stor hjelp for å kunne hugse kva som skjedde, og eventuelt årsakar til kvifor det skjedde.
1 kommentar:
Berre eit lite spørsmål ang observasjon. Er det ein føresetanad å notere (loggbok) observasjonar for å nyttegjere seg av dei??
Legg inn en kommentar