Eg meiner at rettleiing er å hjelpe den enkelte elev med det som eleven treng hjelp til. Dette er uansett om det er i skulesamanheng, eller i privat samanheng. Det er mange yrkesgrupper som arbeider med rettleiing, men den største gruppa er vel skulen. Det som er viktig når ein skal rettleie andre, er at det er eit tillitsforhold mellom partane, og at den som rettleiar har kunnskapar på området. Dersom ein ser dette i skulesamanheng, så gjeld det å ha kunnskaper i faget. Ein god dialog er også grunnleggjande.
Oppgåvene til ein rettleiar er å:
- Å vera utforskande saman med den som vert veileda
- Å stilla dei gode spørsmåla
- Å gje råd
- Å korrigera
Desse fire punkta glir gjerne litt inn i kvarandre. Dei er avhengige av kvarandre for at ein skal få eit skikkeleg innblikk, og å kunne gjere ein god jobb som rettleiar. Eg meiner personleg at ein god pedagog og er ein god rettleiar. At desse to momenta vandrar hand i hand.
Kva er vurdering?
Rettleiing og vurdering er gjerne to sider av same sak. Det finnes mange ulike måtar og vurdere på. Men ein sett det gjerne inn i to kategoriar. Formativ vurdering og summativ vurdering. Kva vurderingsform som er best, kan vere vanskeleg å seie, for me ar som sagt alle ulike individ. Det som passar best for nokon, passar gjerne ikkje så veldig bra for andre. Eg personleg tykkjer det er best med formativ vurdering. Eg er ikkje den typen som klarar å sitje og pugge ei bok og to rett før eksamen. Det sitt gjerne ei lita stund, men det forsvinn like fort igjen. Då er det mykje betre at ein kan arbeide med stoffet kontinuerlig, for å få ei forståing, og samstundes ha rom for utvikling.
Det er heller ikkje slik at alle kan vurderast på same måten. Her kjem dette med tilpassa opplæring inn. Det er ikkje alltid ein kan bedømme alle elevane likt ut frå eit skrifleg arbeid dei har gjort, eller ut frå kva dei seier og ikkje seier i timen. Me er jo alle ulike. Det er nokre elevar som ikkje klarer å vere stille ein heil skuletime, medan andre seier noko 3 gonger i året. Dette skal verken den eine eller den andre eleven straffast for.
Det er og mange ulike testar som vert gjennomført i dagens skule. Dette med dei nasjonale prøvane, lesetestar osv er mykje omdiskutert. Er dette den rette vurderingsformen? For nokon er det heilt sikkert det. For andre er dette eit stort problem. Det er mange som gruar seg til slike testar, og då tenkjer eg spesielt på elevar med spesielle behov. Dette kan vere ein vankeleg og uforutsett situasjon, som kan føles velding ubehagelig. Er det slik at alt må vurderast, eller er det noko som berre kan gå sin gang....?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar